En tekst med mange fremmedord og faguttrykk blir ikke faglig tung. Den blir bare tung.
Tenk deg ulike produkter du, din familie eller bedrift bruker penger på; solkrem, mobiltelefoner, regnskapsprogram, elbil, tannpasta eller webkameraer. I de aller fleste tilfeller er du mer interessert i hva produktet betyr for deg enn hvordan det virker, for ikke å si hvordan det er laget. Slik er det med de fleste av oss, og slik er det med dine kunder også.
Med mindre du både er kjemiker, programmerer, revisor, sertifisert elbil-mekaniker og ekspert på digitale kameraer, kan vi anta at du heller ikke mestrer faguttrykkene for alle produktene du kjøper. Hvorfor skulle du egentlig det? Slik er det med kundene dine også.
Enkelt språk er godt språk. Alltid. Nesten.
Mange innen kommunikasjon og markedsføring er opptatt av målgrupper, og det med rette. Om du selger snøfresere eller kanelboller, bør du nemlig ha en viss formening om hva du skal si til hvem, i hvilke kanaler, for at dine budskap skal nå fram.
Mange er også opptatt av at du også skal tilpasse språket etter hvem du henvender deg til. Akkurat det er jeg ikke så sikker på om jeg er enig i. Grunnen til det er todelt.
For de første vil du i mange kanaler vanligvis treffer flere enn den målgruppa du har siktet deg inn på. Skriver du for eksempel nyhetsbrev for IT-ansvarlige i bedrifter, tipper jeg at også en og annen daglig leder eller styreleder med høyst varierende IT-kunnskap leser samme nyhetsbrev. Og det er faktisk disse som sitter på pengene. Hvis daglig leder ikke hva som er verdien i å bruke penger på ditt produkt, er sannsynligheten for at du får solgt noe, litt mindre.
For det andre: Du er garantert å miste lesere hvis du bruker et språk som store deler av mottakerne ikke forstår. Motsatt er det er sjelden fagfolk ramler av fordi du bruker et for enkelt språk, så lenge det som står der er riktig, presis og interessant. Snarere tvert imot. Min påstand er at mange ikke bruker faguttrykk fordi de mestrer de (selv om de gjør det også), men fordi de ikke mestrer å fortelle det samme med vanlig norsk.
Ingen regel uten unntak: Skriver du direkte til fagfolk, for eksempel fordi du har et eget nyhetsbrev som sendes til kun programmerere, kan du selvsagt bruke fagspråk.
Universell utforming i språk; klarspråk
Et viktig prinsipp som skjuler seg bak det noe vanskelige uttrykket universell utforming er at så mange som mulig skal kunne delta så mye som mulig i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Det betyr bedre kontrast på skilt, klar og tydelig merking av dører, heiser og trapper og tydelige krav til apper og billettautomater, for å ta noen eksempler. Det som er så fint med det, er at det kommer såkalt funksjonsfriske til gode også. Hvis du har sett folk med perfekt syn gå rett på en glassdør, forstår du hva jeg mener. Det hadde vært innmari fint om den glassdøra var merket med kontrastfelt, og ikke bare for svaksynte.
Slik er det med språk også. Du skal ikke forenkle språket fordi de du skriver til er dumme, men du skal gjøre det lett tilgjengelig fordi folk er travle og kanskje ikke har fokus på akkurat det du vil fortelle. Da gjelder det å både vite hva du skal fortelle, og hvordan.